Author’s Cut

Bøkene jeg har skrevet og utgitt så langt, er ekte saker – de er nøyaktig slik jeg selv ønsker dem. Ingen forlagsredaktør eller konsulent har vært involvert og krevd endringer av innholdet, ingen språkvasker har forandret på språket mitt og ingen designer eller ombrekker har bestemt utseen­det hverken ut- eller innvendig. I motsetning til bøker flest er de altså ikke kompromisser mellom mine og andres meninger, men helt og holdent slik jeg vil ha dem. Dette har jeg oppnådd ved å gjøre hele jobben selv. For­­­­uten å skrive bøkene har jeg redigert, foretatt språkvask, kor­rek­tur, layout og ombrekking av papirutgavene, desig­net og produsert omslaget og til og med produsert e-bok­versjonene selv. Underveis har jeg imidlertid hatt en håndfull pilotlesere som har kommet med synspunkter og forslag.

I filmbransjen brukes begrepet «Director’s Cut» om filmer hvor regissøren har hatt det avgjørende ordet i redi­ge­rin­gen. «Author’s Cut» i bokverdenen er langt mindre ut­­bredt. Men det dreier seg altså om å utgi ei bok hvor inn­­holdet er slik forfatteren selv ønsker det, og ikke slik det som regel er tilfelle – at en forlagsredaktør har sagt sitt og forfatteren er tvunget til å kutte eller endre både det ene og det andre for overhodet å få boka utgitt.

Siden min erfaring med forlagsredaktører er

ikke-eksisterende, kan det selvsagt hende at jeg tar feil. Men jeg fore­stiller meg at å ha en redaktør pustende i nak­­ken, må være omtrent som om en kunstmaler har en bedre­viter hengende over seg som for­teller hvilke farger han bør bruke og hvor han skal plas­sere penselstrøkene. Slik vil jeg helst ikke ha det. Jeg vil være herre over mine egne kunstverk og plassere penselstrøkene der jeg selv vil. Hvorfor skal en forfatter trenge redaktør mer enn en billedhugger, kunstfotograf eller komponist? Det må jo være et tegn på at forfatteren ikke behersker jobben sin?

Det føles enormt tilfredsstillende å ha total kon­­troll. Da har jeg riktig­nok ingen andre å skylde på hvis åndsverkene mine skulle bli en fiasko, men det kan jeg fint leve med. Så langt har jeg nesten utelukkende fått lovord fra både bokbloggere og vanlige lesere, og da må jeg jo si meg godt fornøyd.

En god del lesing av nyere bøker har avslørt at tross for­lagenes profesjonelle redak­tører, språkvaskere, korrektur­lesere og ombrekkere, er bøkene ofte langt fra feil­frie. De kan inne­hol­de både logiske bris­ter, fakta­feil, klønete språk og skrivefeil. Enkelte forlag har til og med amatørmessig ombrekking, med grove typografiske feil som trolig ville gitt stryk­karakter i en svenneprøve.

Til det motsatte er bevist lever jeg derfor etter mottoet «Selvgjort er velgjort»!

Jean-Louis Adorsen