Siden jeg har null erfaring med forlagsredaktører, kan det hende jeg tar feil. Men jeg forestiller meg at å ha en redaktør pustende i nakken må være som om en kunstmaler har en bedreviter hengende over seg som forteller hvilke farger maleren skal bruke og hvor han skal plassere penselstrøkene. Så vidt jeg vet pleier hverken kunstmalere, fotografer, filmregissører eller musikere å ha en redaktør til å fortelle seg hva som må gjøres for å få produktet bedre. Så hvorfor skulle en forfatter trenge det? Jeg forestiller meg at en redaktør ikke er forfatterens gode hjelper, men først og fremst forlagets mann, hvis jobb er å gjøre boka mest mulig salgbar, altså innbringende for forlaget. Det er ikke nødvendigvis det samme som å gjøre boka mest mulig god og original, snarere at man vil endre noe originalt til noe man vet har slått an tidligere. Slik forestiller jeg meg det.
Derfor har jeg alltid følt meg lite komfortabel ved tanken på at en forlagsredaktør skal ha det siste ordet hvis jeg får antatt et manus. Da har jeg ingen garanti for at det er mitt unike åndsverk som blir publisert. Det vil i beste fall være et kompromiss. Siden manuset til «Høstmørke» ikke ble antatt av noen av den drøye håndfullen forlag jeg sendte det til, slapp jeg denne bekymringen. Ved å gi ut boka selv er det jeg og ingen andre som har fått både det første og det siste ordet i hele prosessen. Foruten å skrive boka har jeg både designet og produsert omslaget, lagd layouten, språkvasket, korrekturlest, brukket om boksidene til papirutgaven og selv produsert e-bokversjonen. Det er meget tilfredsstillende å ha total kontroll over verket – «author’s cut». Da har jeg riktignok ingen andre å skylde på hvis den skulle bli en fiasko, men det kan jeg nok leve med. En god del lesing av nyere litteratur i samme sjanger som jeg selv skriver, har vist meg at tross forlagenes profesjonelle redaktører, språkvaskere, korrekturlesere og ombrekkere er bøkene de utgir som regel langt fra feilfrie.
Noen måneder etter utgivelsen kan jeg slå fast at «Høstmørke» ikke ble noen fiasko. Samtlige av kjøperne jeg så langt har mottatt tilbakemeldinger fra, har nesten utelukkende kommet med rosende ord. Salgsmessig kan man selvsagt påstå at boka er en fiasko – enn så lenge. Men siden jeg greide å produsere den så godt som gratis, har den gått med overskudd omtrent fra første solgte bok.