Bøkene jeg har skrevet og utgitt så langt, er ekte saker – de er nøyaktig slik jeg selv ønsker dem. Ingen forlagsredaktør eller konsulent har vært involvert og krevd endringer av innholdet, ingen språkvasker har forandret på språket mitt og ingen designer eller ombrekker har bestemt utseendet hverken ut- eller innvendig. I motsetning til bøker flest er de altså ikke kompromisser mellom mine og andres meninger, men helt og holdent slik jeg vil ha dem. Dette har jeg oppnådd ved å gjøre hele jobben selv. Foruten å skrive bøkene har jeg redigert, foretatt språkvask, korrektur, layout og ombrekking av papirutgavene, designet og produsert omslaget og til og med produsert e-bokversjonene selv. Pluss reklamemateriell som mockups, smaksprøver i flippbokformat og boktrailere. Underveis har jeg imidlertid hatt en håndfull pilotlesere som har kommet med synspunkter og forslag.
I filmbransjen brukes begrepet «Director’s Cut» om filmer hvor regissøren har hatt det avgjørende ordet i redigeringen. «Author’s Cut» i bokverdenen er langt mindre utbredt. Men det dreier seg altså om å utgi ei bok hvor innholdet er slik forfatteren selv ønsker det, og ikke slik det som regel er tilfelle – at en forlagsredaktør har sagt sitt og forfatteren er tvunget til å kutte eller endre både det ene og det andre for overhodet å få boka utgitt.
Siden min erfaring med forlagsredaktører er så godt som ikke-eksisterende, kan det selvsagt hende at jeg tar feil. Men jeg forestiller meg at å ha en redaktør pustende i nakken, må være omtrent som om en kunstmaler har en bedreviter hengende over seg som forteller hvilke farger han bør bruke og hvor han skal plassere penselstrøkene. Slik vil jeg helst ikke ha det. Jeg vil være herre over mine egne kunstverk og plassere penselstrøkene der jeg selv vil. Hvorfor skal en forfatter trenge redaktør mer enn en billedhugger, kunstfotograf eller komponist? Det må jo være et tegn på at forfatteren ikke behersker jobben sin? Det føles enormt tilfredsstillende å ha total kontroll. Da har jeg riktignok ingen andre å skylde på hvis åndsverkene mine skulle bli en fiasko, men det kan jeg fint leve med. Så langt har jeg nesten utelukkende fått lovord og høye tall på terningen fra både bokbloggere og vanlige lesere, og da må jeg jo si meg godt fornøyd.
En god del lesing av nyere bøker har avslørt at tross forlagenes profesjonelle redaktører, språkvaskere, korrekturlesere og ombrekkere er bøkene ofte langt fra feilfrie. De kan inneholde både logiske brister, faktafeil, klønete språk og skrivefeil. Enkelte forlag har til og med amatørmessig ombrekking, med grove typografiske feil som ville gitt strykkarakter i en svenneprøve.
Til det motsatte er bevist lever jeg derfor etter mottoet «Selvgjort er velgjort»!
Men det skal avslutningsvis innrømmes at salget av bøkene ikke har vært spesielt imponerende. For det er ett område jeg vet at jeg ikke behersker, nemlig markedsføring. Det skyldes min totale mangel på interesse for markedsføringsjobben. Jeg synes det er langt mer interessant å skrive på ei ny bok enn å prøve å få solgt den forrige. Så inntil videre lar jeg det skure og gå og konsentrerer meg om neste bok.
Jean-Louis Adorsen