Jeg, Jean-Louis Adorsen, ble født i Allauch, utenfor Marseille, Frankrike, og flyttet til Norge som fireåring. I 1968, da jeg var atten år gammel, fikk jeg min første novelle publisert i et ukeblad, og honoraret dekket bensinutgiftene i russetida. De neste førti åra skrev jeg sporadisk og på hobbybasis, og bidro med noveller, artikler og føljetonger til ulike ukeblader. Fra januar 1970 til november 2013 jobbet jeg i Aftenposten og senere i Schibsted, blant annet som setter, typograf, brukerstøtte og IT-konsulent. I løpet av de siste 25 åra som yrkesaktiv skrev jeg nesten utelukkende faglitteratur, hovedsakelig brukermanualer for redaksjonelle programmer som jeg var med på å utvikle og tilpasse for Aftenposten. For eksempel ble A-Magasinet fra 1991 og til bladet ble midlertidig nedlagt i 1993, brukket om med SAM, et program jeg egenhendig utviklet. Deltakelse på mange datakurs i utlandet, blant annet i London, Sacramento, Stockholm og Aarhus, inspirerte meg til å skrive fortellinger fra stedene jeg besøkte. Dette inkluderte blant annet en ukebladroman satt til California og flere noveller med handling fra London og omegn.
Etter minst et halvt års research begynte jeg på tampen av 2013 (da jeg ble førtidspensjonert) å skrive på spenningsromanen «Høstmørke» og var ferdig forsommeren 2016. Etter at manuset i løpet av et års tid var blitt refusert av en drøy håndfull av Norges største forlag publiserte jeg selv boka 22. august 2017.
Jeg ble i september 2019 ferdig med en ny og frittstående spenningsroman, «Engelen Gabriel», som kom i salg i oktober/november, og begynte på en tredje, «Road Movie», som er fortsettelsen på «Høstmørke». Tredje bok i trilogien vil ventelig hete «Tech Talk». Begge disse ble midlertidig lagt på is.
Jeg begynte i stedet på fortsettelsen av «Engelen Gabriel», som fikk tittelen «Selma» og ble ferdig i september 2024. Den ble tilbudt håndfull utvalgte forlag samtidig – og jeg forberedte den for selvpublisering på samme måte som de tidligere bøkene mine, hvis ingen av forlagene innen rimelig tid viste seg interessert. Alle forlagene bortsett fra ett takket nei. Det siste forlaget, Cappelen Damm, skrev ved mottakelsen at det ville ta seks til åtte uker å vurdere manuset. Etter tjue ukers venting mistet jeg tålmodigheten og ga ut boka selv 3. februar 2025. Dagen etter kunne den kjøpes på Amazon over hele verden. Og to uker senere kom endelig refuseringen fra Cappelen Damm. Nå har en håndfull dyktige bokbloggere og avisanmeldere fått anmeldereksemplarer, så får vi se om det dukker opp noen omtaler og terningkast etter hvert.
I skrivende stund har jeg tatt opp igjen «Road Movie» og håper å skrive den ferdig innen slutten av 2026 eller helst før.
Innimellom romanene skriver jeg fortsatt noveller, og ga 22. august 2020 ut krimnovellesamlingen «Cast-off og andre kriminelle fortellinger», med noveller helt fra 1968 og til rykende ferske, skrevet få dager før boka ble utgitt. 24. august 2021 kom enda en novellesamling, «Min elskedes ansikt og andre romantiske fortellinger», med noveller fra 1969 og helt til samme dag som samlingen ble utgitt: I den ferskeste av novellene, som har tittelen «Love», blir det sitert fra Aftenposten og Fædrelandsvennen fra samme dato som boka kom i salg. Novellen ble skrevet ferdig grytidlig om morgenen 24. august 2021, og boka kunne kjøpes verden over på Amazon samme kveld. Blant novellene i de to samlingene finner man også tre som ble premiert i novellekonkurranser i 2019.
Papirutgavene selges i alle Amazons nettbokhandler, norske Adlibris, Akademika, Bokreolen, Tales og CDON, e-bokutgavene (epub) i nesten alle norske nettbokhandler og Kindle i amerikanske Amazon. De fleste av bøkene kan også leses i appene BookBites og Nextory.
Videre har jeg for eksperimentets skyld oversatt en av romanene – med solid assistanse av en håndfull KI-er. Den har fått tittelen «An Angel Named Gabriel». Mer info om den engelske satsningen finner du på min internasjonale hjemmeside. Boka fikk fem av fem stjerner av en engelskspråklig anmelder og karakteristikken «This is a story that is well written». En annen engelskspråklig anmelder skrev: «I commend the author for translating the book into English themselves, and in general this has been done excellently – quite an impressive undertaking.» Så da var oversettelsen trolig bra nok, og det kan friste til å oversette flere av bøkene på samme måte.
Jeg har siden 2019 også vært ombrekker, typografisk rådgiver, pilotleser, språkvasker og korrekturleser for et titall andre forfattere, og har pr. februar 2025 vært delaktig i produksjonen av 25 bøker utenom mine egne. Du kan se dem her.
Jeg produserte også i en årrekke medlemsbladene til Landslaget for Mediaundervisning og Norges Smalfilm Forbund (senere Norges VideoAmatører) og var redaktør for sistnevntes medlemsblad i åtte år.
Andre aktiviteter
I perioden 1973 til ca. 1995 var jeg også meget aktiv i amatørfilmmiljøet og ble fire ganger norgesmester i amatørfilm. To av filmene, «Ikke slutten riktig ennå» og «Jeg er så glad i deg» ble vist på NRK. «Kunstelskeren» ble den første dataanimasjon i noen norsk landskonkurranse i amatørfilm. «Underveis» var en slags road movie og var med sine 100 minutter den lengste deltakende film noensinne i disse mesterskapene. «Futurum Simplex» vant ikke noe norgesmesterskap, men kom på andre plass og fikk ros på lederplass i filmtidsskriftet Z etter å ha vært vist på kortfilmfestivalen i Grimstad. Den var en tjue minutter lang animasjonsfilm tatt opp i ultrafiolett lys med fluorescerende kulisser.
Filmen «Underveis» og ukebladromanen «Deadline» (som er publisert i samlingen «Cast-off» og tidligere gikk som føljetong i Norsk Ukeblad med tittelen «I søkelyset») var blant inspirasjonskildene til romanen «Høstmørke» mange år senere. (Jeg foretrekker å kopiere meg selv framfor å kopiere andre.) Her kan du lese om tilblivelsen til både filmen «Underveis» og romanen «Høstmørke».
Fra 1997 og i noen år framover var jeg engasjert i Active Worlds, datidens første og største 3D-nettsamfunn, der folk deltok i form av animerte avatarer i virtuelle verdener, hvor de kunne chatte og høre på musikk sammen og utforske verdenene. På det meste var det drøyt tusen virtuelle verdener brukerne kunne besøke. Den største norske verdenen het Patagonia og ble i starten drevet av Telenor med Lars Kilevold som prosjektleder. I samarbeid med nå avdøde Marja Thormodsen i Farsund bygde jeg to andre verdener. Den mest kjente fikk navnet Mandalay og ble i januar 1999 tildelt to priser – CY Award for Excellence in Creative Vision and Application in the category of Object Design/Texture Application og Cy Award for Excellence in Creative Vision and Application in the category of Environment Design. Jeg lagde mine egne 3D-objekter istedenfor å bruke dem som fulgte med Active World, slik at verdenene mine fikk et unikt utseende. Arbeidet med Active Worlds (som fortsatt eksisterer) inspirerte til kapitlene om den virtuelle verdenen Shangri-La i «Høstmørke».
Siden 2010 har jeg hatt som hobby å lage digitale «malerier» med programvaren Dynamic Auto-Painter og PhotoReactor, og har solgt bilder på utstillinger hvert år fram til koronaen satte en midlertidig stopper for det i 2020. Bildene var også til salgs i møbelbutikken Medmer i en årrekke, til butikken ble nedlagt i mai 2017. Et av disse bildene ble lånt av TV3 til bruk i episode 2 av serien «Hjelp! han pusser opp», vist 6. september 2011.
Høsten 2022 begynte jeg å teste ut KI-programmer og har siden solgt flere KI-genererte bilder. Det resulterte også i at jeg ikke lenger blir invitert til å stille ut bilder på et par årlige salgsutstillinger hvor jeg har stilt ut det siste tiåret. Mer info om bildeproduksjonen finner du her.
Sist oppdatert 22.02.2025.